Hvordan var det å ta keisersnitt ?

Jeg trodde jeg skulle dø under fødselen. Jeg var helt sikker på at kroppen min ikke skulle klare en fødsel. Jeg ble lagt inn på en tirsdag. Legene forsøkte å igangsette fødselen med ballong og piller, men ingenting funket på kroppen min. Da ballongen var satt inn så fikk jeg så vondt at jeg måtte få morfin. Jeg måtte så og si leve på smertestillende og morfin hele uken. Etter nesten en uke med å prøve å få ut sønnen min så ble det bestemt at jeg skulle ta keisersnitt. Jeg var utslitt etter nesten en uke med igangsettelse. Og jeg var livredd. Rett før de skulle ta keisersnittet så sa de at det kunne oppstå komplikasjoner. Da ble jeg redd.

På søndag den 20.01 så kom sønnen min. Heldigvis døde jeg ikke! Det hadde regnet i Molde i ukesvis og sola hadde ikke vist seg. Men den dagen sønnen min kom så skinte sola. Jeg var i lykkerus og synes han var det vakreste jeg hadde sett. Da jeg fikk nurket i armene så fikk jeg en følelse jeg aldri hadde hatt før. Ting satte seg i perspektiv. Etter snittet så ble jeg sengeliggende i ett døgn og kunne ikke gå på do. Jeg måtte tisse i ett kateter det første døgnet. Den første dagen etter keisersnittet så måtte jeg gå med gåstol for å gå på do. Jordmødrene måtte hente mat til meg. Jeg lå jo med ett åpent sår og hadde sterke smerter så det var ikke så mye jeg fikk gjort selv. Ammingen gikk greit og det første gutten gjorde var å holde rundt fingeren min. Jeg visket til han: “du må bli en stor og sterk gutt som motstår kjipe mennesker”. Tiden på fødestua var magisk. Selvom jeg hadde mye vondt så husker jeg tilbake på den tiden som fin. Jeg fikk oppleve noe helt nytt og lærte mye.

Jeg slet veldig med å komme meg etter keisersnittet. Jeg hadde smerter 24/7. Det gjorde vondt i to lag inni kroppen og jeg blødde hele tiden. Hvis jeg skulle reise meg eller snu meg så gjorde det vondt. Det verste var om natten for da måtte jeg amme han 3-4 ganger og skifte bleie på han 2-3 ganger. Smertene fra keisersnittet gjorde at jobben ble tyngre. Det tok meg to uker før jeg kunne gå normalt. Etter to uker så klarte jeg å gå maks 500 meter om gangen før smertene i arret gjorde for vondt. Jeg kunne ikke løfte noe særlig annet enn sønnen min på to måneder. Det var helt forferdelig. Nå har såret grodd fint og jeg kan gjøre de vanlige tingene igjen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s